| Anekdote om menneskets høyeste målsetting. |
Den gang kroppen skaptes, ville alle kroppsdelene bli sjef.
Hjernen sa: Ettersom det er jeg som kontrollerer alle kroppsdelene, tenker for alle, skal jeg være sjef. Føttene sa: Det er vi som bærer mennesket dit det vil, og utfører det hjernen sier, så derfor vil vi være sjef. Slik fortsatte øynene, hendene, hjertet og lungene, alle med påstand om å bli sjef.
Til slutt sa rasshølet at det burde være sjef. Alle lo og syntes at ideen var fullstendig absurd, godta et rasshøl som sjef? Rasshølet ble fornærmet - snørte seg sammen - og nektet absolutt å fungere. Som følge av dette fikk hjernen feber, øynene skjelte, benene skalv og hendene hang slapt ned. Ja selv hjertet og lungene hadde store problemer med å fungere. Til slutt ba alle hjernen om tross alt å la rasshølet bli sjef. Og slik ble det. Alle de andre utførte nå arbeidet, mens rasshølet bare sitter og lager en masse dritt.
Moralen: For å bli sjef, behøver man altså ikke å være noe geni, bare et ganske alminnelig rasshøl.