|
Av alle gavene er den barmhjertige den det er flest av. Og det er fantastisk bra, for hva annet trenger verden mer av enn nettopp kjærlighet og medlidenhet. Det skal være omtrent 30% som har denne gaven. Det greske ordet eleeo betyr å forbarme seg over (synes synd på), å ha ( oppnå, motta, vise) barmhjertighet med. Den barmhjertige viser sin medlidenhet med glede (gresk = hilaroteti). Disse personene ser ditt behov, hva du trenger og hvordan du har det akkurat nå. Virker med bl.a. barmhjertighetsarbeid for mennesker i nød, sykebesøk, besøkstjeneste blant eldre og andre som ikke kan komme til kirken. Gresk: eleon (øvende barmhjertighet) (Verb = eleeo) miskunne seg, forbarme seg over, ha barmhjertighet med
Av alle gavene har denne størst kapasitet og evne til å vise mye kjærlighet til andre. Som et speilbilde av vår himmelske Far, ser det ut som om den barmhjertige har uante ressurser med ekte agape kjærlighet. Dess større mulighet de har for å vise kjærlighet, dess gladere og mer tilfreds blir de. De barmhjertige er ikke kritiske. Det er nesten som om de har innebygde "skylapper" som hindrer dem i å se dårlige sider hos andre. Deres blikk retter seg mot det gode, både det som er og det som er mulighet. De ønsker heller ikke å høre at andre snakker negativt om andre mennesker. En kan nesten se for seg usynlige følere og antenner i hodet på en barmhjertig. De har en utrolig følsomhet for andres emosjonelle tilstand. De vet når mennesker har nedtur eller opptur, er oppløftet eller nedstemt, trygg eller redd. De barmhjertige er også flinke til å lese kroppsspråk. Mellom 75% og 85% av kommunisering mellom mennesker er ikkeverbal. Alle kan "lese" denne typen kommunikasjon, men den barmhjertige er ekspert. Og siden han fungerer i denne tjenesten konstant, er han mer eller mindre alltid på bølgelengde med de dypeste følelsene hos andre. Dette er en "alltid tilstedeværende og klar til bruk" egenskap hos en barmhjertig. Det begynner i tidlig barndom og fortsetter livet ut. Det er de som kommer hjem med en bortkommen hund eller katt. De tar også med seg hjem ensomme barn som ingen andre vil bry seg om. Det er ikke alle som forstår denne tiltrekningskraften hos de barmhjertige, og ikke alle klarer å takle dette. De barmhjertige blir ikke bare tiltrukket av dem som er såret, men de gjør også noe med det. De barmhjertige gråter over brutte mellommenneskelige forhold. De er brobyggere og reparerer brudd. De skaper fred. De ønsker å se Kristi Legeme forenet og fungerende i kjærlighet. De barmhjertige er mennesker som vil åpne dørene for deg, la deg stå foran dem, og gi deg den beste stolen. Det siste en barmhjertig ønsker er å være årsak til sorg hos andre. Derfor er de forsiktig med hva de sier og gjør. De kan gjerne stanse midt i en setning, bare for å tenke seg om, for så å unngå å si noe sårende videre. Den barmhjertige har et innebygd "radarsystem" som hjelper ham å avsløre skjulte motiver og falskhet av noe slag. Han vil ta avstand fra slike personer eller grupper hvor han merker dette. De med barmhjertighetsgaven tiltrekkes naturlig til hverandre. De elsker å dele med hverandre, be sammen, eller bare ganske enkelt være sammen. Det er ikke det at de tenker likt, men de føler likt. De har de samme følelsesmessige reaksjonene overfor personer og situasjoner. De deler de samme bekymringene. Det er overraskende mange de barmhjertige som har sine beste venner blant andre de barmhjertige. Særlig under oppveksten. De finner det vanskelig å ha forhold til dem med talegavene, profeten, læreren, rettlederen og forstanderen, som de føler seg ganske overkjørt av. Men de finner ut av det med diakonen, giveren og spesielt andre de barmhjertige. Mens få av de andre gavene gifter seg med en med samme gave, så gjør omtrent halvparten av de barmhjertige det. Dersom noen gifter seg med samme gave, og de samtidig er umodne mennesker, vil svakhetene ha en tendens til å forsterke seg i forholdet. Men selv "modne barmhjertighetspar" som kan synes at ekteskapet har blitt foretatt i himmelen, kan ha tider hvor de har måttet jobbe med problemer i ekteskapet. Det er disse som husker fødselsdager, begivenheter, mors- og farsdager, valentinsdag og så videre, og som sender kort eller hilsener for å fortelle at de bryr seg. Hvis du er gift med en barmhjertig er du heldig. En slik ektemann vil ta deg ut på middag mer enn andre menn med andre gaver. En slik kone vil servere et fortryllende måltid mer enn andre med andre gaver ville tenke på. Oppmerksomheten vil øke i hvert forhold. Døtre og sønner med gaven vil bli mer hengivne til foreldre og motsatt. Venner med gaven vil gi langt større oppmerksomhet i vennskapet. Det er fordi de er pålitelige selv de forventer at andre skal være det. Det går ut fra at alle er ærlige og til å stole på, inntil annet beviser det motsatte. De kan være så tillitsfulle at de noen ganger blir lettroende. De blir svært skuffet hvis noen viser seg å være upålitelige. Men de vil fortsatt forvente det beste av denne personen. De tror at mennesker har mulighet til å forandre seg til det bedre. Denne holdningen fører ofte til at det beste kommer fram blant dem de omgås. Men det kan også bli til skade for den barmhjertige. Selv små barn med barmhjertighetsgaven finner det vanskelig å leve med konflikter. De lengter etter fred og harmoni i hjemmene, og dersom foreldrene krangler eller splittes, tror den unge den barmhjertige at det kanskje er hans feil. Hvis jeg bare hadde vært et bedre barn, ville kanskje mamma og pappa vært sammen. De barmhjertige konfronterer ikke. De gir kanskje et hint om at de er lei seg for noe, men vil aldri, til forskjell fra profeten eller rettlederen, adressere problemet direkte. Slik denne egenskapen virker på unge gutter, kan det bli et problem, fordi de ikke slåss, kan de bli kalt stakkarer av klassekameratene. De barmhjertige har en hastighet, og det er langsomt framover. Som barn er disse dem som må dyttes ut døra slik at de kommer seg på skolen. De bruker ikke mye tid på klokka. Punktlighet forblir et problem når de vokser opp. Blir de gitt en jobb vil de fullføre den, men ikke alltid etter tidsskjemaet. På en eller annen måte er ikke tiden så viktig for dem. De er nåmennesker. De lever i øyeblikket. De forestiller seg at framtiden vil ordne seg selv, så lenge de er opptatt med sin Fars oppdrag for øyeblikket. De barmhjertige er positive mennesker. Bibelen sier at de skal dele sin gave med glede. De elsker å vise kjærlighet. Det gir dem glede å gjøre det. Siden de brenner for å lindre sårhet og oppmuntre til gode relasjoner, arbeider de konstant for at andre skal oppnå samme glede som dem selv og endog større. Hvor ofte trenger vi ikke alle den form for hjelp! Hjertet har den mest sentrale rolle i en barmhjertigs liv. Hans hjerte er den kanalen gjennom hvilken han deler Guds fantastiske kjærlighet med andre. De barmhjertige er normalt ikke tenkende, intellektuelle eller analytiske personer. Tvert imot er de følelsesmennesker. De handler ut fra følelser mer enn forstanden. De kan uttale at du ikke skal bry dem med fakta, de har allerede gjort seg opp en mening. Dette betyr ikke at de ikke tenker, men de gjør det alltid etter hvorledes de føler. Det er åpenbart lettere for en kvinne å ha denne gaven enn for en mann. De sosiale forventningene har en tendens til å tillate kvinnen å felle tårer, men ikke mannen. Den barmhjertige har en storartet kapasitet til å skjønne hva andre gjennomgår. Han vil glede seg med de glade, og gråte med de gråtende. Det er tider i livet vårt hvor vi alle trenger nettopp det. Det er ikke alltid vi trenger råd, rettledning eller vurdering, kun noen som kan sette seg ned og føle sammen med oss. Vi trenger noen som bryr seg. Sett med en barmhjertigs øyne trenger rettferdigheten å seire. Hvis det er noe galt i samfunnet, forsøker vedkommende å bekjempe det, vanligvis på en stillferdig måte, som sitt-ned aksjon, streikevakt, fredsmarsj eller underskriftskampanje. De som har en mer ekstrovert personlighet eller sterk talegave som nummer to, vil kanskje engasjere seg politisk eller dukke opp på TV. Alt gjøres for å skape forandring til det positive. De er uegennyttige, ønsker ikke noen belønning til seg selv, men for andre. Dette er den tredje av de syv gavene som har kall og er utrustet til forbønn. De kalles til forbønn for sår og problemer de blir klar over i andre mennesker liv. De har dype og inderlige bønner. De utrykker sterke bønner ettersom de føler så sterkt for det de ber for. Ikke sjelden kommer tårene til syne mens de ber. De ber med innlevelse, glemmer nesten at andre er tilstede, uten skam for tårer eller følelsesmessige uttrykk. De som tiltrekkes av forbønnsgrupper er profeten, giveren og den barmhjertige.
Hver vil bringe sin innflytelse til forsamlingen: Det er fantastisk å være i en slik gruppe. Og dette må være uttrykk for Jesu vilje når han sier: "Også dette sier jeg dere: Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal dere få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." Legg merke til at ordet "bli enige om" på gresk heter sumphoneo som betyr å harmonisere eller lage en symfoni, et nydelig bilde på hva som skjer når disse tre gavene ber sammen. På samme måte som et verk er rikere og vakrere enn en enkelt note, slik blir også hver enkelt gaves helhjertede bønn sammen, sett fra dette synspunktet, et harmonisk fortreffelig resultat. Det rører ved Guds hjerte og gir resultat. Vi vil oppmuntre menigheter til ikke å presse noen til å delta i forbønnsmøter, men la Den Hellige Ånd dra dem som kalles. To eller tre fra disse tre nevnte gavene vil utøve mer forbønn enn et dusin fra de andre fire. Det betyr ikke at alle ikke skal be. Vi er alle kalt til bønn. Men ikke alle er kalt til forbønn.
Hver av de syv gudgitte gavene har sine særegne problemer. Det er til hjelp for folk å vite at det sammen med gaven er spesielle utfordringer. Uten disse utfordringene er det heller ikke stor mulighet for åndelig vekst. Når du tar et ærlig blikk på problemområdene i ditt tilfelle, vil du; - bli lettet over at du ikke er alene om dem - ved å bli klar over problemet kunne få hjelp til å oppdage spesielle løsninger - bli i stand til å vite hvorledes du kan be om Guds hjelp til å mestre problemene Motivasjonsgaven barmhjertighet er muligens både den vakreste gaven av alle og den som kan bli mest følelsesmessig ødeleggende. Alt avhenger av i hvilken grad den barmhjertige har overvunnet sine egne følelsesmessige sår. De barmhjertige er de mest utsatte for å bli såret fordi deres hjerte er mest åpen for andre. Når de blir bedradd er det ikke noe virksomt forsvar, ikke noe beskyttelse, ikke noe skjult styrke eller hindring som kan stå imot angrep. Av alle gavene trenger barn med denne mest kjærlighet, ømhet og voksen beskyttelse. De som får denne oppdragelsen med seg inn i voksen alder blir vanligvis uskadet følelsesmessig og blir i stand til å takle livets utfordringer. De som ikke får dette, spør ofte etter oppmuntring, råd, befrielse eller helbredelse for å oppnå et liv uten byrder. Dessverre hender det at disse barmhjertige ender opp med alkohol, stoffmisbruk eller blir psykiatriske pasienter, mer enn andre. De barmhjertige er også idealister som kan kastes inn i en fantasiverden hvis virkelighetsverdenen blir utålelig og de uheldigvis vokser opp i hjem med strid og ukjærlighet, endog avvisning og hvor plaging hersker. Men den gode nyhet er at Jesus kan helbrede alle dem som er såret. Hvis du lider, så la Jesus helbrede og sette deg fri, da skal du få oppleve det vakre med denne gaven. Her er de fem typiske problemområdene for den barmhjertige:
Det er vanskelig for de barmhjertige å gjøre valg. Han vil tenke på mulige konsekvenser, drøye lengst mulig, eller overføre avgjørelsen til andre hvis mulig. Ettersom en barmhjertig ikke tåler å se andre personer bli såret eller fornærmet, er han rask til å forsvare den fornærmede. De trenger å lære at andres saker ikke er deres sak, unntatt når de ber for de involverte. Vi er ikke ansvarlige for andres handlinger med mindre vi står i et autoritetsforhold til dem, som foreldre, pastor, lærer eller gruppeleder. For det andre trenger de å lære at bønn kan flytte fjell. På samme måte som bønn kan uskadeliggjøre profetens kritiske holdning, kan bønn uskadeliggjøre den barmhjertiges tendens til å gå i forsvar. Han trenger å overlate den fornærmede til Herren, la Ham ta over situasjonen, og selv forlate den. Et slikt forsvar kan endog komme i veien for Guds vilje med en person. Den barmhjertige har også en tendens til å lese en annen mening ut av personers ord eller handling enn det som er ment. En barmhjertigs bønn kunne være mer: Herre, hjelp meg å ikke gå så fort i forsvar for meg selv eller andre." Ingen blir mer såret enn en barmhjertig. De er de mest sårbare. De har tendens til å ta alt for personlig. Det er ironisk at de som er best egnet til å hjelpe andre som lider, er dem som lettest selv blir såret, eller er det slik at ingenting er forgjeves som vi gjennomgår hvis Gud kan bruke det. Dette er et annet farlig område for den barmhjertige. Hvis de har for sterke følelser for andres lidelse, kan det tynge dem ned og gjøre dem uegnet i tjenesten. Jesus har tatt vår lidelse på seg, vi skal ikke bære andres lidelse. Vi skal dele gaven med glede som nevnt tidligere. Ettersom de barmhjertige viser så stor kjærlighet, og fordi så mange trenger å føle kjærlighet, er det lett for at deres ømhet kan misforstås av en av det annet kjønn. Vi anbefaler at en barmhjertig aldri driver sjelesorg overfor det motsatte kjønn alene (det er for øvrig en god regel for alle). Kilde: "Discover Your God-Given Gifts" skrevet at Don & Katie Fortune |