| Forandring fryder |
Jeg har skrevet et sted
hvor jeg daglig må se,
det manende tankesprog: TTT.
Når man føler hvor lite
man når med sin flid
er det nyttig å minnes at
TING TAR TID
Piet Hein
Mange menigheter tenker forandring, og mange menigheter trenger forandring. Forandring trengs, men ikke for forandringens skyld.
Hvert enkelt menneskes opplevelse av forandring er alltid unik. Dette er en stor utfordring for en leder når forandring skal kommuniseres i forkant, underveis og i etterkant. Og nettopp kommunikasjon er viktig når noe ønskes forandret.
Kommunikasjon er mer enn å formidle et budskap. God kommunikasjon er å være åpen, ærlig og menneskelig i alle situasjoner. Lederen utarbeider kanskje visjoner, mål og planer som beskriver det han eller hun ønsker skal skje framover, men det skjer ofte på et nivå hvor medarbeiderne som dette berører ikke blir involvert. Dette skaper frustrasjon og mangel på entusiasme og engasjement; Er dette noe som passer for meg? Resultatet blir at forandringsprossen hindres og i verste fall stopper opp.
Det handler om å forstå, akseptere og ta ansvar. Det hjelper ikke å forstå hvis det samtidig ikke aksepteres. Å forstå er en logisk prosess i hjernen, men å akseptere handler om en følelsesprosess som foregår i hjertet og i magen. Først når medarbeideren oppfatter, forstår og har akseptert budskapet, er det lettere å ta et ansvar og således gjøre noe i forhold til budskapet. Dialogen mellom leder og medarbeider må fungere, og det tar iblant tid.
Hvordan bør forandringen skje i menigheten?
Vi må først og fremst mobilisere i bønn og be Gud om å vise oss hva vi skal gjøre.
Gud skaper noe nytt gjennom vår skrøpelighet. Dette skjer når vi er villige til å bøye kne og be Gud om å lede oss, for så å gå dit Gud leder.
Evangeliet forandres ikke, det er rammene for vår formidling av evangeliet vi kontinuerlig må være villige til å forandre.
Det handler ikke om å gjøre alt selv, men om å få lov til å være med på det Gud vil gjøre.
Har du ikke tenkt å være med i 6-8 år fremover i menigheten, bør du heller ikke involvere deg sterkt i forandringsprosesser.
Det tar tid å forandre, og det er Gud som først og fremst må stå for den indre virkelige forandringen i oss mennesker. Og det er en forandring som fryder, selv om det til tider er smertefullt.
Dann gjerne et "dream team". En liten gruppe mennesker som brenner for å se forandring, og legge til rette for at mennesker kan møte Gud.
Det handler om ydmykhet når en ønsker å forandre en menighet. Det er et grunnleggende moment å vise respekt for de som har gjort ting på en annen måte. Tidligere tider trengte andre virkemidler, og de som sto på da fortjener respekt og takk fra oss som nå får lov å være med i gode kristne fellesskap.
En forandring til det bedre, med respekt og ydmykhet for det som har vært, men med det klare mål for øye at vi skal gjøre alt vi kan for at det skal være lett å finne spor av Gud i menigheten, og lett å finne veien inn i fellesskapet.
Marker glede og takknemlighet når Gud har gjort noe nytt, møtt et nytt menneske eller brukt noen på en flott måte. Synliggjør alt Gud gjør mellom oss. Vi må bli stadig flinkere til å hedre hverandre, og også på den måte gi Gud ære for det vi får være med på.
Det eksisterende er ikke vår fiende, men stadig utgangspunkt for videreutvikling. Tradisjon må ikke stå i veien for målet, å vinne mennesker for Jesus! Det nytter heller ikke med en velformet struktur og et godt program, eller overfylt tilbud av gudstjenester, møter og aktiviteter, for så å overtale mennesker til å være med i dette, uten at det indre livet i menigheten og hos oss som lever der flyter over. Det er troen og nåden som gir oss del i livet med Jesus. Gjennom lydighet og overgivelse til Ham får vi erfare Guds kjærlighet i hjertene våre, og da får det som Jesus sa "flyte strømmer av levende vann fra vårt indre". Vi får gå i ferdiglagte gjerninger.
Fokuset for forandring er at vi ikke må bli et hinder for at Gud får møte mennesker som han lengter etter. Og fordi Gud lengter etter mennesker kan det hende at jeg må slippe tak i noe av det trygge og fine ved gudstjenesten og menigheten, for at nye skal føle seg inkluderte og regnet med. Og da kanskje i en form som ikke er full av koder du bare forstår etter fire års intensiv trening i kirkegang. Skal du forandre alt fordi salmer er kjedelig, da har du tapt i utgangspunktet fordi du frarøver mange en dyp skatt!
Det er Gud som skal møte mennesker, vi er hans redskap. Derfor er det ingen grunn til å la være å utfordre til oppgaver og tjenester. Vi har verdens viktigste oppdrag, verdens mektigste kilde til forandring og vekst, og den lokale kirke er Guds mektige våpen i kampen for menneskers sjeler og forvandling. Vi kan da uten unnskyldning, men med frimodighet, stolthet og store forventninger til hva Gud vil gjøre, utfordre til tjeneste. Man kan ikke sitte å se på at gudstjeneste, møter, kirker og forsamlinger dør uten å prøve forandring!
Og til slutt; Menigheten må bli en plass der ingen står alene. La alle få del i forandringsprosessen.
Utdrag fra bl.a. Budbæreren nr.22/03