Våg å være forskjellig

Forstanderen er den fødte leder. Vi kunne ha brukt andre ord for denne gaven som: organisator, styrer, leder, inspektør, tilsynsmann eller administrator. Det er en ansvarsstilling som innebærer omsorg for de som en er satt til å lede. Det greske ordet proistemi fra verbet som betyr "å stå foran" eller "lede møtet". Forstanderen er målrettet og vet hva som trengs for å nå målene. Forstanderen er ikke alltid den som tar på seg oppgavene selv, men organiserer disse på mest mulig effektiv måte. Kan kanskje oppfattes som "lat", men her handler det om effektiv organisering av ressurser (personer), den som "trekker i trådene". Eksempler på tjenesteområder er ledelse av eldsteråd og menighet, visjonær ledelse, ledelse av større tiltak eller virkegrener som krever evne til å motivere andre.

(Verb = proistemi) sette fram, sette foran, over, presidere, styre

1. Motivert for å organisere det han har fått ansvar for.

Forstanderen elsker utfordringer. De elsker å finne ut av og utvikle eller organisere det de har ansvar for. Deres motivasjon er en kreativ avgjørelse for hvorledes "råmateriale" og personer skal brukes til å skape noe nytt eller som det å organisere et nytt kontor, sette opp en komite eller utvikle et prosjekt. En organisasjonsleder må kunne litt av hvert og ha innsikt i forskjellige saker. En god egenskap er å kunne si at sammen utgjør vi et team.

2. Uttrykke ideer og organisering på en måte som er forståelig.

Forstandere er utmerkede til å kommunisere. De søker å uttrykke det de mener på en klar og effektiv måte. Tror at bilder er mer verd en tusen ord, og liker derfor å bruke skjema, diagrammer, oversikter, grafiske framstillinger og andre visuelle hjelpemidler.

3. Foretrekker å være under myndighet framfor å ha myndighet selv.

Forstandere forstår, setter pris på og respekterer myndighetsstrukturer. De føler seg tilfreds med dem, enten de er på toppen eller innenfor systemet en plass. Forstandere ønsker å vite hva slags myndighet de har og hva de ikke har, for de har respekt for slike grenser. De liker å ha presise retningslinjer definert, slik at de ikke uoppmerksomt skal "trå utenfor" disse, og de foretrekker friheten til å være "sjef" innenfor sine grenser. De blir kreative og produktive i en slik situasjon, "kvelt" og hemmet uten.

4. Vil ikke ta ansvar uten det er gitt fra dem som har myndighet.

Med sin sterke sans for myndighet, vil ikke forstanderen bevisst rane til denne. Uansett situasjon vil ikke forstanderen forsøke å bruke sine evner - hvor mye det enn trengs - uten at dem som har myndighet spør ham.

Det er viktig å finne disse forstanderne og utfordre dem fra rett myndighet.

5. Vil påta seg ansvar dersom det ikke finnes noe lederskap.

Der hvor det ikke finnes lederskap eller myndighetsstrukturer vil forstanderen være den som naturlig går inn og tar utfordringen. Selvsagt kunne de tenkt seg å bli utpekt til leder, men hvis en gruppering bare "flyter" rundt uten noe lederskap, vil de ta tak i "tøylene".

6. Foretrekker å jobbe med langsiktige mål og prosjekt.

   Mens diakonen foretrekker raske målsetninger, går forstanderen løs på de mer langsiktige målene. Han foretrekker å jobbe "underveis" og delegere ut eventuelle kortsiktige mål innimellom når det er behov.

7. Jeg er bevisst på hva jeg vil, og holder fokus på mine visjoner.

Visjoner hjelper folk å holde fokus, enten i forretningsvirksomhet eller når det gjelder troen. En god leder er en person med visjoner, og holder visjonen klar for andre slik at de har noe å strekke seg mot.

Den visjonen kan være alt fra en åpenbaring fra Gud om en spesiell hensikt med en gruppe, eller en enkel måte for hvorledes mennesker skal kunne jobbe sammen for å nå et felles mål. Sammen med visjonen kommer en spesiell form for tro. Forstandere tror at de kan nå et mål , med hjelp fra andre, som de er i stand til å synliggjøre.

Forstandere har ofte visjonen utenfor "synsfeltet" til dem de er satt til å lede, men de som følger etter strever og holder kursen mot målet til lederen. Uten dette vil de ikke nå målet.

8. Gjør det lettere for folk å utføre oppdrag og nå mål.

På samme måte som enkelte elsker å sette sammen puslespill, vil forstanderen sette sammen mennesker og hjelpemidler slik at de er i stand til å nå et mål.

9. Liker å fordele oppgaver og lede mennesker.

Forstandere elsker å fortelle folk hva det kan gjøre på en positiv måte. De ser lett hvilken jobb som må gjøres, og de ser også hvem som kan gjøre den best. De elsker å delegere arbeid på en slik måte at det gir maksimal tilfredstillelse og resultat.

10. Tåler kritikk for å nå et endelig mål.

Ledere blir kritisert. Det er en del av risikoen med det å være leder. Det er alltid dem som synes at lederen skulle gjort ting annerledes, eller saktere, eller fortere, eller mer forsiktig, eller mer kjærlig, eller hva det nå måtte være. "Du kan tilfredsstille alle en kort tid, og noen hele tiden, men du kan ikke tilfredsstille alle hele tiden". Uansett vil ikke dette skremme forstanderen ut av kurs.

Problemet med å arbeide i en menighet er at der finnes det mennesker, og der du finner mennesker, der er det problemer. Det finnes ikke noen perfekte menigheter, og skulle du finne en og bli med der, så vil den ikke være perfekt mer.

Be for dine ledere, de "bombarderes" med nok kritikk.

11. Er ivrig og entusiastisk i det han tar del i.

Entusiasme er noe som naturlig strømmer ut av forstandere. Det er Guds gave til forstanderen at han kaster seg inn i oppgaven med all sin iver for å kunne se at den sluttføres.

12. Finner stor tilfredshet og glede i å jobbe for å nå mål.

Diakoner gleder seg over å oppnå umiddelbare mål. Forstanderen gleder seg over å være på vei (underveis) til å nå et mål.

13. Er villig til å gi andre ære for å oppnå et mål.

En moden forstander bryr seg ikke om å ta æren for at noe oppnås. Som alle andre er han glad for et klapp på skulderen, men vil helst dele æren med hele gruppen. Han ser suksess som en kollektiv prestasjon. Han vil gi uttrykk for at dette ikke kunne skje uten alles utmerkede deltakelse. Og han mener det virkelig. Han ser på seg selv som en tilrettelegger, og de andre som virkelige utøvere.

14. Foretrekker å ta en ny utfordring når noe er fullført.

Så snart forstanderen har nådd et mål, er han rede til å gå videre. Noen antar at straks en organisator får en forretning eller menighetsgruppe til å fungere, vil han ta styringen og fortsette å koordinere. Men slik er det ikke. Straks systemet begynner å gli av seg selv vil han overlate det til andre og forflytte seg til en annen utfordring.

15. Skriver stadig notater til seg selv.

Forstandere har en tendens til å ha så mange ting å tenke på at hvis de ikke skriver det ned når de tenker på det, vil de risikere å glemme det.

16. Er en naturlig og dyktig leder.

Blir bier dradd mot honning? Kommer kyrne tilbake til låven? På samme måte er forstanderen bundet til å lede, i det minste en del av tiden. En av de tingene vi kan lære av forstandere er at de ikke gjør det særlig bra i lederteam.

De har en sterk overbevisning om hvorledes det skal ledes. Hver og en har sin egen måte å gjøre det på, og to ledere vil kollidere. De foretrekker langt på vei å bli tildelt et område hvor de er alene om å lede. De foretrekker faktisk heller å følge etter enn å dele lederskap på lik linje med en annen forstander.

17. Vet å holde på gamle metoder og når nye trengs introduseres.

I enhver gruppe eller organisasjon hvor en metode har blitt etablert, føler folk seg fortrolig med den. Men når en forstander blir plassert i lederskapet, vil han se at det kanskje trengs forandring. Nå er det ikke enkelt å få folk ut av "behagelige" former. Det krever stor visdom, og forstandere har den.

18. Liker å arbeide blant og omgås mennesker.

Forstandere er menneske mennesker. De deler denne egenskapen med rettledere, selv om deres motiv ikke er for å rettlede, men for å lære å kjenne, og lære fra og for å påvirke hverandre. Forstandere er store menneskeobservatører og lærer konstant hvordan de skal jobbe med mennesker mer effektivt.

19. Ønsker å se ting fullført så raskt som mulig.

Forstandere ønsker å få jobben gjort raskest mulig. De liker ikke forsinkelser, papirmøller eller "treige" folk.

20. Liker ikke rutinearbeid.

Kjedelig! Det er forstanderens mening om gjentagende arbeid. Ingen utfordring, ikke interessant. En forstander ville knapt klart mer enn en dag på en samlebåndjobb. Diakoner derimot ville slutte seg til trygge arbeidsrutiner hvor de visste nøyaktig hva som ble forventet av dem. Det er ikke rart at forstandere foretrekker å ha diakoner med på teamet sitt, slik at de kan overlate slike jobber til dem.

Hver av de syv gudgitte gavene har sine særegne problemer. Det er til hjelp for folk å vite at det sammen med gaven er spesielle utfordringer.

Uten disse utfordringene er det heller ikke stor mulighet for åndelig vekst. Når du tar et ærlig blikk på problemområdene i ditt tilfelle, vil du;

- bli lettet over at du ikke er alene om dem

- ved å bli klar over problemet kunne få hjelp til å oppdage spesielle løsninger

- bli i stand til å vite hvorledes du kan be om Guds hjelp til å mestre problemene

Her er de fem typiske problemområdene for forstanderen:

1. Blir oppskaket hvis ikke andre deler visjoner eller mål.

Som nevnt tidligere finner forstanderen det vanskelig å arbeide i team til å begynne med, men dersom hans medarbeidere har feilaktige visjoner som hindrer fullførelsen av målsettingen, er det som en kvernstein om halsen på ham. Kanskje det viktigste en forstander kan lære, er at bønn kan forandre på ting.

2. Bygger opp en punktlig ytre fasade som beskyttelse mot kritikk.

Hvis det er sant som psykologene forteller oss, at for hvert negativt ord som blir sagt mot oss, trenger vi fire positive ord som kan nøytralisere den negative effekten, så er det en klar måte mange forstandere bygger opp en fasade for å beskytte seg mot demningen av kritikk som deres posisjon innbyr til.

3. Kan utnytte andre mennesker for å nå egne mål.

Forstandere er så målorienterte at de kan glemme at folk ikke er brikker de kan flytte rundt på som i et sjakkspill. Det er ikke det at de vil gjøre dette, men det bare hender at de driver fram en god egenskap til det ekstreme inntil de blir lite hensynsfulle, endog sårer andre.

4. Har tendens til å presse seg selv og overså personlige og familiære behov.

Prioritering, det er hva forstandere bør ha i tanken. De kan gi seg 100% til en jobb, men dette kan skade andre områder i livet. Forstandere kan bli overarbeidet, bli for knyttet til oppgaven, eller ta for mye fra sitt eget eller familiens velvære. Deres iver i tjenesten kan etterlate dem de elsker mest en følelse av å være avvist. De bør ikke vurdere en ny oppgave før de har sett på hvorledes dette får konsekvenser for deres ektefeller, barn, jobb, menighetsarbeid og tid til andakt, bibellesing og avkobling.

5. Overser huslige plikter til fordel for jobb.

Forstandere må bli minnet på at kjærligheten til jobben, frivillig engasjement, menighetsarbeid eller hva de nå enn involverer seg i, ikke må sette dem i en slik situasjon at de overser livets nødvendige gjøremål.

Kilde: "Discover Your God-Given Gifts" skrevet at Don & Katie Fortune