|
Den tredje motivasjonsgaven i Rom.12,6-8 er gaven til å undervise (lære). Personer med denne gaven skal på en eller annen måte fungere innenfor det å lære andre. Læreren elsker å forske, studere og tilegne seg kunnskap. Kanskje svakheten blir at læreren fristes til å stole mer på intellektet enn Den Hellige Ånds ledelse. Læreren er teoretiker snarere enn praktiker. Foretrekker ferdige planer framfor spontanitet. Eksempler på tjenesteområder er bl.a. søndagsskolelærer, husfellesskapsleder og Alpha-gruppeleder. Gresk: didaskon (lærende) (Substativ = didaskalia) lære, undervisning, lærefunksjon (Verb = didasko) lære (fra seg), undervise
Hvis du ser tilbake på skoletiden vil du legge merke til lærere som hadde denne gaven fordi de alltid underviste etter punkter; 1, 2, 3, a, b ,c,. Deres fremgangsmåte var systematisk. Det var lett å gjøre notater. En rettleder (se beskrivelse for rettlederen) er kanskje den mest interessante og populære læreren, men det kan hende de underviser i en time og bare klarer å få fram et betydningsfullt poeng. Du har kanskje ikke fått notert noe, og i så fall ikke etter en viss orden. Læreren undersøker hele tiden omkring troens sannheter. Læreren ønsker å være sikker på at det vi tror på og aksepterer er bygget på fakta. Hvis du har gaven til å lære, kan det hende du blir sammenliknet med Thomas tvileren, som ønsket bevis før han ville tro at det var Jesus. Ta det som en ære. Du er skapt til å utforske sannheten. Du er en "åndelig detektiv". Fordi lærere elsker å studere og undersøke, pleier de også å ha et stort personlig bibliotek av faglitteratur. Lærere fascineres av ord. De liker å undersøke meningen og opphavet til ordet, og det greske eller hebraiske utrykket til dette. De ser på ord som grunnstammen i kommunikasjon. De ønsker å bruke ordene ordentlig og rett. Til dette bruker de gjerne Bibelkommentarer og Bibelleksikon. Noen ganger kan studiet av et ord lede læreren inn i timer med videre studier ettersom en oppdagelse leder til en annen. Slik kan et ord bli til en hel preken. Bibelen er den absolutte autoritet for læreren. Selv om det kan være enkelte vers han ikke forstår, tror han heller at det er hans egen mangel på kunnskap og ikke skriftavsnittet det er noe galt med. Det gjelder å søke etter å oppdage en ny forståelse. Lærere siterer fra Bibelen, ofte ved fortellinger, lignelser, eller personer hentet derifra, for å illustrere et poeng. De kan stole på denne kilden. Hverdagslige framstiller er på en annen måte. De er ved sin natur veldig subjektive. De er etter lærerens beregning ikke en pålitelig grunn å bygge på. Læreren kan bruke personlige fortellinger for å forsterke et poeng, men bare etter at poenget er grundig beskrevet i Skriften. Enten det er forretningsvirksomhet, utdanning, religion, menneskelige forhold, eller andre områder i livet, så ønsker læreren at den virkelige sannheten skal råde. Den er fundamentet, ankeret, rammen innenfor hvor de kan arbeide sikkert. Mange av de i Berøa må ha hatt denne gaven. De sjekket opp det de ble fortalt. (Ap.gj.17,11). Vanligvis er menn mer objektive og kvinner mer subjektive. Men det er selvfølgelig unntak. Men når en mann har gaven til å lære, ser vi den mest objektive personen av alle. Slike menn blir ofte vitenskapelige forskere, forretningsanalytikere eller advokater. Kvinner med læregaven søker tilsvarende områder. Og det er ikke uvanlig for dem å høre tildekkede kompliment som sier: Til kvinne å være er du forbausende objektiv. Lærere løsriver seg litt fra livet. De deltar, men uten at deres følelser kommer på banen. Dette fungerer som en slags medisin som hindrer at de blir såret eller følelsesmessig skadet. Lærere bruker ord riktig og er glad i å lære nye. De er flinke til å kommunisere, ofte kommanderende i sin tale, og noen ganger veltalende. Lærere er ikke så interessert i meninger, de ønsker fakta. Fakta er grunnstammen i deres liv. Dette sammen med deres mulighet til å bruke ord riktig og presist, samt deres uvanlige objektivitet, virker slik at det utruster dem til redaksjonelt arbeid. De blir store tekstforfattere. Og som duen som alltid vender hjemover, finner de fort sitt "mål"; Feilstavede ord, feilaktig grammatikk, eller feilaktig ordbruk. Det er ikke uvanlig at lærere spør andre hvor de har sin informasjon ifra. Lærere er slike som ofte spør; fra hvem, hva, hvor og hvordan fikk du. Det kan ofte bli litt rett på eller uforskammet. Når det gjelder evangelisering holder lærere en lav profil. Han vil lede mennesker til Jesus Kristus, men vanligvis under omstendigheter hvor han allerede har bygget opp en bro av kontakt og vennskap. Aggressiv evangelisering appellerer ikke til læreren. Han er særdeles ikke tiltrukket av gateevangelisering eller dør til dør evangelisering. Men han er glad at andre gjør disse bestrebelsene. Og straks nye har blitt vunnet for Herren, vil læreren bruke uendelig tid med positiv undervisning for disse nyomvendte. Heldigvis er ikke alle kristne først og fremst opptatt av evangelisering, for uten mennesker som kan undervise de nylig omvendte, kan ikke Kristi Legeme utvikle seg. Lærere kan ikke forestille seg noe annet viktigere enn å studere Bibelen. De tror at det er grunnlaget som alle gavene opererer ut ifra. Deres måte å tenke på ser noenlunde slik ut; Hvordan kan sanseren sanse presist uten å ha en grunnleggende forståelse av Bibelen? Hvordan kan tjeneren tjene riktig uten at han kjenner bibelske begrunnelser for å tjene? Hvordan kan læreren lære uten å ha studert Skriften nøye? Hvordan kan rettlederen rettlede effektivt uten at han kjenner den bibelske basis for sin rettledning? Hvordan kan giveren gi ordentlig hvis han ikke er klar over de bibelske retningslinjer for givertjeneste? Hvordan kan forstanderen være en effektiv leder uten å forstå Guds vilje som er åpenbart i Ordet? Hvordan kan medlideren formidle Guds kjærlighet hvis han ikke regner med Bibelens kjærlighet? På ingen måte, sier læreren, hvis ikke grunnlaget bygger på bibelstudier! Læreren tror at de finnes en løsning på alle problem i Guds ord, om ikke alltid som aktuelle eksempler eller prinsipp, men ut fra sammenligninger. Når en avgjørelse skal tas ser de først etter bibelske prinsipper for den aktuelle situasjonen, dernest Den Hellige Ånds ledelse, og til sist sammenligner omkring situasjonen. Hvis de to andre (etter å ha tolket dem på best mulig måte) av en eller annen grunn ikke samsvarer helt med den første, holder de seg til det bibelske prinsippet. Disse ønsker du ikke å invitere til spørrekonkurranse, de vil alltid vinne. Det faktum at Gud har utrustet dem til å være "sinnet" (hode) på Kristi legeme, betyr at de må lykkes i IQ tester. De er ofte ganske flinke. De var flinke på skolen, elsket å studere, hadde stor motivasjon, og kom hjem med gode karakterer. Lærerens sinn kan sammenlignes med en tørr svamp som suger til seg alt den kan. Resultatet er en produktiv leser, tiltrukket av bøker fulle av fakta og presis informasjon. Har god hukommelse, spesielt datoer og historie. Bland sammen en god dose seriøsitet og en mengde objektivitet, legg til kjærlighet for troen og skarpsindighet, og du har ingrediensene for selvdisiplin. Lærere kan sette seg mål og jobbe mot dem, sette rammer og arbeide effektivt innenfor disse, og sette opp tidsplan og følge den. Av alle gavene er denne den som har best likevekt i følelseslivet. Noen mennesker har følelser som svinger opp og ned som på et berg og dalbane. Noen har mindre svingninger opp og ned med bare enkelte tilfeller skranglete humper. Men lærerens grafiske kart over svingninger ser mer ut som en rett horisontal linje. Lærere er veldig analytiske. De tror at valg foretatt ved resonnement kan løse potensielle flyktige situasjoner. Når noen blir forvirret, oppskaket eller usikre, kan lærerens råd være; Ro deg ned og tenk igjennom, du kan hvis du vil. Felles interesser ser ut til å være forutsetning for utvikling av nære relasjoner. Lærere er sjelden tiltrukket av overfladisk vennskap. De har en tendens til å bli reservert og usikker i ustrukturerte sosiale sammenhenger, og de hater meningsløse samtaler. De foretrekker venner som de kan diskutere ideer og emner med. Noen ganger holder de seg for seg selv. Oftere er de mest tilfreds med noen få venner. Noen lærere sier ofte at omgang med mennesker er ok, men skal de være ærlige foretrekker de heller en god bok. Bøker kan ofte være deres "beste" venn. Lærere har mange interesseområder. De dropper gjerne det de holder på med for å studere et nytt kunnskapsområde. Ikke sjelden kan de referere til noe de har lest angående det aktuelle tema som samtalen dreier seg om, eller så vil de gjerne gi seg i kast med det med det samme. Når lærere underviser presenterer de sannheten uten nødvendig forklaring til lytterne hvorledes de skal ta til seg sannheten i sitt liv. Lærere tror at det å tilegne seg sannheten er en jobb for Den Hellige Ånd. Du skal kjenne sannheten, og sannheten skal sette deg fri. (Joh.8,32) Lærere tror at andre vil reagere på sannheten slik som de selv, - styrkende og frigjørende.
Hver av de syv gudgitte gavene har sine særegne problemer. Det er til hjelp for folk å vite at det sammen med gaven er spesielle utfordringer. Uten disse utfordringene er det heller ikke stor mulighet for åndelig vekst. Når du tar et ærlig blikk på problemområdene i ditt tilfelle, vil du; - bli lettet over at du ikke er alene om dem - ved å bli klar over problemet kunne få hjelp til å oppdage spesielle løsninger - bli i stand til å vite hvorledes du kan be om Guds hjelp til å mestre problemene Her er de fem typiske problemområdene for læreren:
Fordi lærere tror at jobben deres er å formidle sannheten og la folk gjøre sin egen anvendelse av denne, gir de vanligvis lite informasjon om praktiske forslag til anvendelse av sannheten. Dette frustrerer rettlederen spesielt, de (rettlederne) fokuserer på den praktiske tilegnelsen av sannheten. Det kan også frustrere de andre gavene. Den som hører kan gjerne spør: Nå har vi hørt mye fakta, hva skal vi nå gjøre med det? Læreren svarer: Du har da hjerne. Du finner ut av det. Men ikke alles hjerne arbeider like logisk som lærerens. Mange trenger å få stoffet inn med teskje. Og læreren trenger å lære seg å gi i det minste noen råd om praktisk tilegnelse til lytterne. Deres "jeg vet alt" holdning kan bli en skikkelig fallgruve for personen med gaven til å lære. Selvfølgelig vet de mye, men ingen kan vite alt! Stolthet er kanskje det største problemet for dem med læregaven. Det var selveste Lucifers problem, og det førte ham fra å være engel til å bli Satan. Overmot fører til skam. (Ordspr.11,2) Kunnskap gjør hovmodig, det er kjærligheten som bygger opp. (1.Kor.8,1) De største kvalitetene lærere kan søke er ydmykelse og kjærlighet. Dette vil nøytralisere stolthet. Lærere kan i stor grad utvikle et overlegenhetskompleks. Problemet er at intellektuelt er de vanligvis overlegne. Men de trenger å lære seg ikke bare å støtte seg til kunnskap og resonnementer, men også Den Hellige Ånd. Det viktigste redskapet for læreren er tanken, men ordspråkene sier at du ikke skal sette din lit til vettet ditt, men stole på Herren! (Ordspr.3,5) Dette karaktertrekket kan dukke opp allerede i barndommen. Det å gjøre rett er så viktig for læreren at han ofte kan bli kranglete. Følelsen kan si til ham: Jeg alene har rett, alle andre feil. Mangel på kontroll og balanse kan føre til skuffelse hos læreren. Guds sannhet er ikke eksklusiv, den kan bekreftes av mange! Har du opplevd en god diskusjon i gruppen hvor enhver deltaker åpent påvirker hverandre positivt? Så kommer en "forurenset" læregave og slenger ut: "Vel, jeg mener å vite at sannheten dreier seg om...". Ingen kan ødelegge en god diskusjon raskere. Lærere interesserer seg for så mangt. Deres fruktbare lesing fører dem inn i alle slags områder. Deres forskning utvides til endeløse områder. Å fokusere på en ting er ikke alltid enkelt. Hvis du kjenner noen med læregaven så vær tålmodig med dem, Gud er ikke ferdige med dem enda! Kilde: "Discover Your God-Given Gifts" skrevet at Don & Katie Fortune |