| Om det å lytte |
Lytt
Hvis jeg ber deg om å lytte til meg og du begynner å gi råd, så har du ikke gjort det jeg ba deg om.
Hvis jeg ber deg om å lytte til meg og du begynner å fortelle meg hvorfor jeg ikke skulle føle det på den måten, da tramper du på mine følelser.
Hvis jeg ber deg om å lytte til meg og du føler at du må gjøre noe for å løse mitt problem, da har du feiltolket meg, så rart det enn kan høres ut.
Hør etter! Alt jeg ba om var at du lyttet, ikke snakket eller gjorde noe, bare lyttet til meg.
Jeg kan klare meg selv. Jeg er ikke hjelpeløs. Kanskje motløs og usikker, men ikke hjelpeløs.
Når du gjør noe for meg som jeg kan og trenger gjøre selv, forsterker du min frykt og svakhet.
Men hvis du aksepterer det enkle faktum at jeg føler det jeg føler, samme hvor ufornuftig det er, trenger jeg ikke bruke tid på å forsøke å overbevise deg, men heller konsentrere meg om å forstå hva som ligger bak disse tilsynelatende ufornuftige følelsene.
Og når det er klart, er også svarene tydelige, og jeg trenger ikke råd.
Følelser har mening og er akseptable når vi forstår hva som ligger bak dem.
De som bryr seg såpass at de lytter, forteller at de har tro for at du kan finne ut av saken selv.
Så, vær så snill og lytt og bare hør på meg. Og hvis du ønsker å si noe, så vent en stund til det blir din tur, så skal jeg lytte til deg.
Oversatt fra ukjent av Kåre Dreyer i 1995