| Meget er forskjellig, men det er utenpå..?! |
Denne omskrevne strofen setter spørsmål ved noe som vi trodde var rett, - at det bare var utenpå vi var forskjellige. Dessverre er ikke dette så riktig som vi har trodd, det er faktisk mer feil enn som så. Vi er ganske forskjellige "inni oss". Og vi ser ulikt på saker og ting, og er ikke alltid enige om alt, således også i menighetssammenhengen og det kristne fellesskapet.
Hvorledes dette oppleves hos den enkelte er viktig å være klar over. Det handler om trygghet, nærhet og tilhørighet i forhold til den menighet og det kristne fellesskapet hver enkelt har del i eller ønsker å ta del i. Om ærlighet, åpenhet og vennskap, - det å kunne si hva vi mener uten å bli uvenner, ikke føre bak lyset, baksnakke eller snakke vondt om andre, - ikke snakke om, men snakke med. Ikke å prestere noe, men å bli akseptert slik vi er.
Det er viktig at vi tar vare på hverandre og inkluderer nye som kommer. Menigheten og det kristne fellesskapet skal oppleves som godt å være i og komme til. "Hva ønsker du og hva trenger du?", skulle være naturlig å spørre om.
Det handler om å få være den du er skapt til å være i den sammenheng Gud har ment at du skal være i.
Peter har forstått dette når han i sitt første brev i Bibelen utfordrer oss til å ta i bruk den nådegave hver enkelt har fått;
"Ettersom hver av dere har fått en gave (et særskilt åndelig talent, en nådefull guddommelig utrustning, en nådegave), så tjen hverandre med den som (det sømmer seg) gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde." 1.Pet.4,10
Her, umiskjennelig, er en bekreftelse på at hver troende har fått en gave. Her er også en formaning (utfordring) om å bruke den til fordel for andre. Vi kan være sikker på at Gud ikke formaner oss til å bruke noe som vi ikke er i besittelse av, men hvordan får vi det?
Det greske ordet for "gave" i dette verset er "karisma", definert i gresk ordbok som "en guddommelig gave.... en åndelig utrustning.... en gratis gave". Denne gaven er ikke noe vi fortjener. Det som er viktig er vanligvis ikke å gjøre seg fortjent til denne, men å bruke den. Denne type gave er noe vi har, noe som allerede er gitt hver enkelt av oss fra Gud i vår skapelse.