|
Lærere henvender seg til tanken din, rettlederen henvender seg til hjertet ditt. Det er ikke nødvendigvis innholdet rettlederen vil prøve å plante i deg, men hvordan innholdet kan gjøres effektivt i livet ditt. Alle gavene kan undervise, men rettlederen gjør det mest interessant og tiltalende. All hans anstrengelse er giret mot oppbyggelse og oppmuntring av andre mennesker. Vi kunne ha kalt denne personen for oppmuntrer. Den greske roten i ordet for rettleder er paraklesis, som betyr oppmuntring, trøst eller formaning (mild form, nærmest bønnfallende). Av og til kan det komme som irettesettelse, men i positiv forstand, for å få deg til å løfte blikket og se at det er muligheter i en vanskelig situasjon eller krevende oppgave. Har oppgaver innen sjelesorg, husbesøk, og er en del av forkynneres utrustning. Gresk: parakalon (formanende) (Substativ = paraklesis) oppmuntring, trøst, formaning (Verb = parakaleo) tilkalle, påkalle, be, formane, trøste, oppmuntre
Rettlederen ønsker at alle skal ha et helt og meningsfullt liv. Rettledere er "bygningsmenn", ikke som bygger hus, men mennesker. De ønsker at mennesker skal leve opp til sine muligheter fullt ut. Deres største glede er å være et redskap til hjelp for andre slik at de kan leve seiersrikt. Gjensidig påvirkning hos lytterne er viktig for rettlederen. Han leser uttrykket i personers ansikt, lytter etter reaksjoner, og analyserer kroppsspråket. Han trenger å vite om han virkelig kommuniserer. Kanskje det mest frustrerende for en rettleder er å dele noe av verdi med en person for så å finne ut at vedkommende ikke lyttet. Å studere er ikke rettlederens daglige foretak. Han unngår det hvis overhode mulig. "Hvorfor oppfinne hjulet på nytt?", vil han spørre. Hvis noen andre har funnet ut og satt sammen materialet for et emne, la oss bruke det som er tilgjengelig. Det å få sannheten til å fungere er det som interesserer ham mest. Retteledere er "hvordan gjøre" mennesker. De liker å lese bøker som fokuserer på praktisk tilrettelegging. De foretrekker prekener som forteller hvordan kristne prinsipp innarbeides i hverdagen. Motsatt liker de ikke abstrakte bøker eller taler. Rettledere elsker å høre andre rettledere undervise. Da blir de engasjert, når noen understreker konsekvensene av prinsipper. Men å begeistres av undervisning for undervisningen sin del er ikke bra. For mye kunnskap og for lite handling , er etter deres vurdering det samme som stillestående vann uten avløp. Rettledere elsker å gi spesifiserte trinn som personer kan følge. De vet hvorledes de skal instruere andre til å gå fra A til C på best mulig måte. De er en del av deres utrolige evne til å gi konstruktive og hjelpsomme råd. Et godt råd til eksempel hvis du har ufred med ektemannen din: Be om unnskyldning til din ektemann for dine feilaktige holdninger. Rettere ønsker at alle skal utvikle en helhetlig og fruktbar tjeneste. De forstår utmerket meningen med Kristi Legeme og hver enkelts funksjon tilpasset andre. De ønsker dette idealet realisert i praksis. Livet er ganske fullt av lærdom og erfaring for rettledere. Det er på den måten de hovedsakelig lærer. Deretter sjekker de i Bibelen for å se hva den sier om saken. De blir glad over å se at den omtales i Bibelen også. Rettledere oppdager sannheten ved å prøve seg fram om det "virker". For dem finnes det ikke bedre fundament for sannheten. Hvis noen slår dem og de ikke slår tilbake, og dette nøytraliserer den andre personens sinne og bringer ham til anger, da er "å vende det andre kinnet til" en riktig måte å leve på. De har kanskje oppdaget denne sannheten lenge før de leste om Jesu forkynning om dette. En rettleder vil kanskje vandre langs elven og se et stort, prektig tre. "Aha", tenker rettlederen, "en kristen skulle være lik det treet,- kraftig og strålende av liv, suger til seg livets vann, Jesus". Neste dag leser han kanskje fra Salme 1,3: "Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann; det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt han gjør skal lykkes for ham." "Oj", vil han utbryte, "hvor sant det er!" Denne gaven er den som mest hyppig drar i retning av rådgivning. Rettledere er som skapt for det. Mennesker oppdager deres dyktighet, deres omsorg, deres interesse for å hjelpe og deres tilgjengelighet. En av de beste egenskapene hos rådgiveren er å være i stand til å være åpen omkring sine egne problemer og hvordan han har arbeidet (eller arbeider) seg gjennom disse. Den som blir gitt råd vil da lettere identifisere seg med en slik rådgiver. "Hvis denne personen har vært gjennom det samme og kommet ut av det, så må vel jeg også klare det!" Rettledere har denne evnen. De er de første til å innrømme at de ikke er perfekte, men kun en annen person "på veien". Det er lett for dem å innrømme sine synder og sorger, sine smerter og fallgruver. Rettledere er ikke tilbøyelige til å slutte av, men det er en situasjon som vil få dem til å gi opp og fortsette en annen plass. Hvis noen avslår fra å gjøre etter hans råd, vil rettlederen kanskje si: "Jeg kan ikke fortsette å gi råd før du har vist tegn til handling i forhold til det vi allerede har snakket om." (eller) " Hvis du ikke kan følge mitt råd, kan jeg ikke hjelpe deg." " Både min og din tid er bortkastet inntil du viser tegn til forandring." Rettledere er klar over at deres suksess ikke hviler på hvor mye de vet eller hvor erfarne de er, men heller på i hvilken grad den som får råd er villig til å gjøre etter det. Uten handling vil deres råd føles som sløsing med tid og ubrukbar. Rettledere vil at deres tid og anstrengelse skal bety noe, så de vil heller gå til noen som vil lytte og gjøre etter deres råd. Rettledere er munnen på Legemet, med den største ferdighet i tale av alle gavene. Peter hadde en slik gave, og det var vel derfor han ofte var talsmann for disiplene. Rettledere tror uten å stille spørsmål på det som står i Rom.8,28: "Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje." De nekter også å godta ordet "umulig", med henvisning til hva engelen sa: "For Gud er ingenting umulig."(Luk.1,37) og som Jesus sa: "Hvis du har tro som et sennepskorn... skal ingenting være umulig å gjøre for deg." (Matt.17,20) Rettledere ser anledninger, ikke hindringer. Utfordringer, ikke prøvelser. Muligheter, ikke problemer. Der hvor sanseren ser personer enten i Guds vilje eller utenfor Guds vilje, ikke noe imellom, der er rettlederen motsatt. De ser ikke noe ekstremt i det hele tatt, bare et enormt grått område hvor alle er en eller annen plass på veien. Ingen har nådd fram. Ingen er helt mislykket. Alle er kommet til det punktet i livet hvor noen få velvalgte skritt vil føre ham mye nærmere Guds vilje. Derfor ser ikke rettlederen noe behov for å dømme personer for den de er eller ikke er, men heller se på hva som trengs for å hjelpe andre til å ta de riktige skrittene. Det er hans "ikke dømmende" holdning som gjør at han kan hjelpe personer. Har du noen gang vært i nærheten av en dømmende person? Han trenger ikke å si et ord. Det stråler ut av ham. Det reises en mur mellom dere. Du lukker deg for ham. Det er vanskelig å ta imot noe fra en slik person, særlig råd og advarsler. En rettleder aksepterer deg slik du er. Ufullkommen? Ja, som en som reiser på samme vei. Å elske, tilgi og akseptere, en rettleder er god til alle tre. Det er lett å åpne seg for slike. Rettledere er positive. Folk liker å omgås disse. Noen sier at du tiltrekker mer bier med honning enn eddik. På samme måte dras folk til ham, bare fordi han er optimistisk og positiv. Noen kristne kan det se ut som er døpt i sitronvann, men ikke rettlederen, han stråler av glede i Herren. Rettlederen kan vitne verbalt, men mener de må leve det kristne livet for å være troverdige. For dem må troen vise seg i handling i hverdagen. Rettlederen tror at det ikke er nok å ha kunnskap om ordet, det skrevne ord, men at det er viktig å leve ut det levende ordet fra Gud. Sannheten i Bibelen må bli synliggjort i oss, her og nå. Å ta avgjørelser er naturlig og lett for de fleste rettledere. For dem er livet for kort til å være ubestemmende. De har handlingens folk. De tar avgjørelsen ut fra den erfaring de har i øyeblikket. "La oss ta avgjørelsen og gå, hvis mer informasjon trengs, så vil vi finne ut av det." "Hvis jeg tar feil så vil Gud korrigere meg. Det er helt i orden. Det er bedre å gå framover og få noe gjort, selv om det medfører justeringer underveis, enn å være paralysert av rådvillhet. Siden rettledere er slike praktiske mennesker og så livsnære i alt de gjør, så kan vi si at deres avgjørelse stort sett treffer målet. I likhet med tjenestegaven så liker heller ikke rettlederen å ha uferdig arbeid eller prosjekt. Han fullfører brever han har begynt på, arbeider overtid for å gjøre ferdig oppgaver på kontoret, eller står på til de sene nattetider for å fullføre en Bibelstudieoppgave. De liker ikke å etterlate halvferdige oppgaver. En rettleder har bare ett bokmerke, de leser bare en bok om gangen. Rettlederen liker ikke ødelagte relasjoner til andre. De går straks til den andre for å finne ut hva som er galt. Om nødvendig vil de til og med påta seg skylden for å få kunne bygge bro til rette relasjoner. De ønsker også at andre skal rydde opp i brutte relasjoner. Rettledere føler at få personer lever opp til sine muligheter, inkludert dem selv. Gud har utrustet oss rikelig. Ofte oppdager vi ikke dette. Setter vi oss lave mål i livet, vil det bli alt vi klarer. Setter vi høyere mål, vil vi vokse. Ofte kan vi se muligheter hos andre som de selv ikke kan se. Rettlederen vil gjerne oppmuntre dem til å strekke seg lenger. Hver av oss har en behagelig sone i livet vårt, hvor vi kan være uten utfordringer. Det er lettvint å bare bli der. Rettlederen tror ikke at det er Guds perfekte vilje for oss. Han tror Gud ønsker at vi skal begi oss ut på ukjent område og gjøre ting vi ikke trodde vi kunne. "Det er så mye som skulle vært gjort i Guds rikes arbeid. La meg fortelle deg hva du kan gjøre." Rettledere tenker ofte med munnen. De liker å sette ord på en tanke høyt så de kan "høre" hvorledes den "lyder". De prøver ut en tanke for å se om den passer. De kan så gjøre sin egen vurdering. Et "kritikerpanel" er hovedsakelig et passivt forum. De skal bare lytte. Det er vanlig for en gift rettlederen å bruke ektefellen til denne oppgaven. Andre bruker gjerne venner, slektninger, klassekamerater, lærere og eventuelt andre som er tilgjengelige for øyeblikket.
Hver av de syv gudgitte gavene har sine særegne problemer. Det er til hjelp for folk å vite at det sammen med gaven er spesielle utfordringer. Uten disse utfordringene er det heller ikke stor mulighet for åndelig vekst. Når du tar et ærlig blikk på problemområdene i ditt tilfelle, vil du; - bli lettet over at du ikke er alene om dem - ved å bli klar over problemet kunne få hjelp til å oppdage spesielle løsninger - bli i stand til å vite hvorledes du kan be om Guds hjelp til å mestre problemene Her er de fem typiske problemområdene for rettlederen:
Rettledere har mye å si. Og normalt sett er ikke det noe problem. Men når det pågår en vekslende samtale, eller en form for strukturert møtesamtale, har rettlederens tendens til å avbryte bli temmelig frustrerende for andre. Rettlederen tror at det er poenget han får fram som er det viktigste. For tanken hans er det å kontrollere mot Skriften underordnet. De fleste som hører på rettlederen vil ikke ta bryet med å sjekke sammenhengen, med unntak av læreren og sanseren. Sistnevnte vil sjekke dette, og hvis det er tatt ut av sammenhengen, vil de avvise poenget, og kanskje også den som lagte poenget. De vil kanskje også korrigere rettlederen. Rettledere kan tilpasse seg, så de vil kanskje si "ok, hvis Skriften ikke passer til, så kan jeg finne et annet avsnitt som gjør det". Ettersom de med motivasjonsgaven rettleder er så flinke til å gi råd, kan de lett falle i den grøften å gi for enkle svar på problemer. De kan gjerne gi tre personer samtidig med noenlunde samme grunnleggende problem, etter å ha bedt sammen, de samme rådene for hvorledes de skal løse problemet. Og personene blir hjulpet. Men så kommer en fjerde person med samme problem. Denne gangen tar ikke rettlederen seg bryet med å be om hva slags råd personen skal få ettersom det samme rådet virket på de tre forrige personene. Denne gangen ville ikke Den Hellige Ånd gitt dette rådet, og følgen blir at det ikke hjalp. Det er viktig at rettlederen konstant stoler på Den Hellige Ånds rådgivning, - Rådgiveren fremfor noen! Ellers kan han lett utvikle lettvinte løsninger for "hvorledes-gjøre-hva-i-alle-situasjoner" mentalitet. En rettleder er alltid glad i å fortelle deg hva han mener. Han er ikke så steil som sanseren eller læreren, men på enkelte områder i livet har han sterke meninger. Det, sammen med en velsmurt "kjeft", gjør hans meningsutfall tydelige. Han kan også være sladrende, dominerende, overtalende og livlig. Som en rettleder sa selv: "Munnen min løper ofte foran tanken min". I dagens samfunn er selvsikkerhet en ettertraktet kvalitet. Men lik den ukloke mannen som bygde huset sitt på sand er dette et dårlig fundament. Vår grunnvoll skal være Herren. Da kan vi med sindig begeistring for gaven og muligheten Han gir oss, bygge en god grunnvoll. Kilde: "Discover Your God-Given Gifts" skrevet at Don & Katie Fortune |