| Solospill eller fellesskap!? |
Noen få, de såkalte "Tordenskjolds soldater", gjør det meste. Det betyr at få er villige til å ta på seg oppgaver og dele ansvar. De som "står på" blir ofte gående alene med oppgaven(e) sin(e). Samtidig kan enkelte gå med en feil forståelse av at kristne ikke skal klage, bekymre seg eller ha konflikter. Noen kristne bærer også i seg en "ubibelsk" ydmykhet og oppofferende holdning.
Resultatet blir individualisme og solospill i kristne forsamlinger, - hver og en strever med sitt, ser de mange behov, og prøver samtidig å fylle "de andres" plasser (det som ingen andre ser må gjøres). Lite har en skjønt at ingen kan gjøre alt. Når det i tillegg gis lite respons og "feedback" fra andre kristne (vi er jo ikke så flinke til å gi ros akkurat), og endog til blir utsatt for baksnakk og negativ kritikk, kan en jo tenke seg hvordan arbeidet en gjør blir verdsatt. Dersom en i tillegg ikke har en personlig sjelesørger eller nære venner en kan prate fortrolig med og få hjelp hos, vil garantert ensomhetsfølelsen dukke opp.
Hvilke konsekvenser gir dette? Jo, det fører til minkende glede og motivasjon i det arbeidet en står i, og i verste fall slutter i det. Dessuten blir det enveiskommunikasjon, - noen "der framme" underholder "de som sitter der nede".
Hva er mulig løsning på problemet? Jo, levende kristent fellesskap!
Men, - fellesskap er nesten utenkelig uten samarbeid. Og nettopp samarbeid er en bibelsk begrunnet motivasjon, - les: " Ettersom enhver av dere har mottatt en spesiell gave, så tjen hverandre med den, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde." (1. Pet. 4,10).
Vi er forskjellige, og i den grad vi erkjenner denne forskjellen og ser at vi trenger hverandre, vil vi oppdage rikdommen i samarbeidet og fellesskapet. Våg å være forskjellig, og våg å la andre være forskjellig! Vis respekt for hverandre og ha som mål å få fram hva hver enkelt har fått som sin(e) nådegave(r), og hvor det er naturlig for hver enkelt å bruke denne (disse)!
Bibelen sammenligner fellesskapet med menneskets kropp: "I kraft av den nåde jeg har fått sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig. Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. Vi har ett legeme, men mange lemmer, og alle lemmene forskjellige oppgaver. På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer." (Rom. 12,3-5).
Det er tre punkt i denne illustrasjonen som spesielt passer sammen med det som er nevnt.
For det første så representerer legemet en helhet, men en helhet bygd opp av forskjellige deler. På samme måte som vi som utgjør Kristi Legeme har forskjellige funksjoner. Vi er ikke alle like. Vi er gitt gaver på ulik måte. På samme måte som vår fysiske kropp trenger hender og føtter og øyne og ører for å fungere tilfredsstillende, på samme måte trenger Kristi Legeme de forskjellige nådegavene for å fungere skikkelig. Vi må ha forening gjennom forskjellighet. Det er godt å vite at vi ikke trenger å være like. Det er OK å være forskjellig.
For det andre kan vi se at vi ikke trenger "å gjøre alt selv". Vi skal gjøre vår del. Andre skal gjøre sin del. Sammen får vi gjort "jobben". Sammen får vi gjort Herrens oppdrag.
For det tredje understreker Paulus vår gjensidige avhengighet i Kristi Legeme. Vi trenger hverandre virkelig. Ingen del av Kristi Legeme kan virke på et øde sted alene og bli en seirende kristen. Gud har viselig skapt oss slik at vi ikke fungerer tilfredsstillende uten gjensidig samarbeid mellom brødre og søstre.
Les mer om: Samarbeid.