Våg å være forskjellig

og våg å la andre være forskjellig

meny ::.
Forside
Om siden
Om forskjellighet
Meget er forskjellig
Trivsel
Tro
Tilhørighet

Litt om nådegaver

Gavene på legemet

Helt eller stykkevis og delt?

Solospill eller fellesskap!?

Frihet i Kristus

Forandring fryder
Menigheten i prosess
Perfekt menighet
Seks blinde
Anekdote
Utfordring
Samarbeid
Fellesskap
Om å lytte
Vanskelig
Svakhet
Baksnakk
Dagen i dag

Websideredaktør
Linker
Nytt sitat
Nytt ordspråk
Anbefalt litteratur
   Tilhørighet

Det handler om å finne sin plass i menigheten. Dette innebærer at du søker å finne ut og oppdage hvilken nådegave Gud har gitt deg og som Han vil at du skal tjene menigheten med. Deretter må du søke å finne den konkrete tjenesten i menigheten som passer til din nådegave. Begynn i det små, - gaven må brukes for at den skal virke. Vær gjerne frimodig å be om forbønn eller håndspåleggelse for å få utløst nådegavene. Å komme innenfor menigheten er likevel ikke alltid like lett. Det å nærme seg hverandre er en stor utfordring og avstanden kan til tider synes stor. Vi har også vanskelig for å slippe hvem som helst andre innpå oss. Dessuten tenker eller føler noen; - ingen spør etter meg, eller er det bruk for meg. Tanken på å ikke bli akseptert som den du er kan med andre ord gjøre denne tilnærmingen vanskelig. Dette krever derfor frimodighet, men våg å være deg selv!

Våg å være forskjellig, og våg å la andre være forskjellig fra deg. Det skal være slik i menigheten! Vi har forskjellige gaver, men Ånden er den samme. Ingen gaver har større eller mindre verdi, selv om noen kan synes mer. I den grad du finner en gave og oppgave som passer for deg, og menigheten legger til rette for at du kan tjene i denne (inkluderer deg), vil du oppleve trivsel og glede over å tilhøre nettopp denne menigheten.

Vi må våkne opp for den sannhet at vi er ett folk. I menigheten er vi blant våre egne. Det kristne fellesskapet bygger ikke på felles interesser og sympati, men på familiebånd. Vi hører til Guds familie. Vi kan velge våre venner, - men ikke søsken, - dem får vi enten vi vil eller ikke. Heller kan vi ikke velge våre "åndelige søsken", de får vi når de ved dåp og tro fødes inn i Guds familie. Våre kristne medmennesker er våre søsken enten vi opplever det slik eller ikke, eller liker dem eller ikke. Og hvem skal ta seg av de som kommer, om ikke ikke de som er der fra før. Menigheten skal ikke bare være et sted hvor vi tilbyr gudstjenester, undervisning og møter, men like fullt ut også fellesskap og tilhørighet. Menigheten skal være en plass der ingen står alene!

Det beste som kunne sies om en menighet ville være; Se hvorledes de elsker hverandre, - en menighet hvor de ser og tar vare på hverandre, og skaper trivsel, tilhørighet og varme relasjoner.

"Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler." Joh.13,34-35

"Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, utholdende i bønnen. Vær med å hjelpe kristne som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke. Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter." Rom.12,10-15

"Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov." Gal.6,2

"La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg." Hebr.10,24-25

 

Copyright © 2002 Helge Hiim
Oppdatert 20.10.2005
All Rights Reserved